Vonde rygger får det verre med en fast madrass, viser forskning.

Stikk i strid med hva vi i åresvis har blitt tutet ørene fulle, er det faktisk verre for vonde rygger flest å tilbringe nettene på en fast madrass enn på en med middels mykhet. Det viser en stor spansk undersøkelse gjengitt i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

- En interessant og solid undersøkelse på et område det er forsket alt for lite på tidligere, sier professor i almennmedisin, Even Lærum, til Dagbladet.

Professoren, som er leder for formidlingsenheten i Nasjonalt ryggnettverk, har sett nærmere på studien. Han tror den vil gjøre at færre terapeuter og leger vil anbefale harde madrasser.

- Det har vært en myte at faste madrasser er bedre for ryggen enn middels faste. Studien tyder på at dette er feil, sier Lærum.

Han får støtte av kiropraktor Jakob Lothe ved Klinikk For Alle som ikke er overrasket over studien.

- Mange av de gamle rådene har vært mer tuftet på tradisjon og holdninger enn vitenskap. Vi er jo puritanere i Norge: Man skal liksom ha det hardt og kaldt, sier han.

Middels fast ga mindre smerter
313 personer med kroniske korsryggsmerter deltok i den spanske studien. De ble tilfeldig delt inn i to grupper, som så fikk utdelt en madrass som var enten fast eller hadde middels fasthet. Forskerne registrerte så bevegelsesevne og om personene hadde vondt når de sov og når de sto opp, samt deres bruk av smertestillende.

Etter tre måneder hadde gruppa som sov på middels faste madrasser mindre smerter og bedre bevegelighet, enn de som sov på faste madrasser.

Fakta om madrasser
  • Madrassen er vårt desidert mest brukte møbel. Omtrent en tredjedel av livet tilbringes på denne.
  • Gjennomsnittsmadrassen er en ti år gammel fjærmadrass, produsert i Norge.
  • Det selges mellom 250|000 og 300|000 madrasser årlig i Norge.
  • De fleste madrasser bør skiftes ut etter 10 - 15 år, mens overmadrasser bør skiftes innen sju år. Særlig tekstiler og stopping i madrassene slites med årene og kvaliteten reduseres.
  • Store madrasstrender de siste åra har vært sonemadrasser (ulik fasthet for ulike kroppssoner), kontinentalsenger (med to-tre lag madrasser), og madrasser med justerbar hode- og fotende.
  •  

    - Det er bra at det forskes på slike hverdagsproblemer. Vi tilbringer en tredjedel av livet i senga, og har alle hatt mer eller mindre vondt i ryggen. Men det er forsket svært lite på effekten av ulike madrasser, sier Lærum.

    De få studiene som er gjort støtter imidlertid alle denne spanske undersøkelsen, opplyser professoren.

    - Hvis du har en fast madrass og plages av ryggvondt, vil jeg anbefale å prøve en mykere madrass. Men vi vet fra hverdagserfaring og spørreundersøkelser at også myke madrasser ser ut til å gi mer smerter. Jeg vil derfor ikke anbefale en veldig myk madrass, sier Lærum.

    - Det er store individuelle forskjeller. Men det ser ut til at middels fast madrass er det som fungerer best for flest, konkluderer ryggspesialisten.

    Prøv deg fram
    Ryggplager eller ei, du må prøve deg fram. Prøveligg madrassen så grundig du kan før du kjøper, oppfordrer ryggekspertene. Lærum mener du bør unne deg en god madrass, men understreker at du kan få gode madrasser som ikke koster all verden.

    - Men som med mye annet i livet, så får du ofte det du betaler for, legger han til. Selv ligger han på en tempurmadrass til 5000 kroner for tida.

    - Den er god for meg, men du må prøve ut selv hva som passer deg, sier han.

    Lothe mener at slanke personer bedre kan tåle både fast og myk madrass, mens tyngre og de med mer former gjerne heller vil ha en middels fast. Sistnevnte gruppe vil også trolig ha mer utbytte av en sonemadrass, med forskjellig fasthet for ulike deler av kroppen, mener han.

    - Det er vanskelig å gi generelle råd. Men det skal kjennes godt ut å ligge på madrassen, understreker Lothe.